Klostrene ved verdens ende

Beskrivelse

En bok om middelalderens cisterciensere – den mest spennende av tidens munke- og nonneordener. Cistercienserne spredte seg som ild i tørt gress utover på 1100-tallet og fikk fem klostre i Norge: Hovedøya ved Oslo, Lyse og Nonneseter utenfor Bergen, og Munkeby og Tautra i Trøndelag. De to siste var ordenens nordligste, og samtiden mente de lå ved verdens ende. Brødrene og søstrene gikk i kloster for å tilbe Herren og be for verden, de ville frelse sine liv og gjøre gode gjerninger. Samtidig ble de medarbeidere i et av tidens største multinasjonale konsern med virksomheter over hele Europa og med en bedriftskultur dagens konsernledere kan misunne dem. Vi er med dem fra de sto opp for å gå til døgnets første gudstjeneste midt på natten. Vi hører om de mange timene i kirken med vakker gregoriansk sang, og lar dem fortelle om lesning, bønn og meditasjon. Vi får vite hva de spiser og hvordan de sover og følger dem når de går ut av denne verden. Boka handler spesielt om de norske klostrene, hvor munker og nonner ofte levde under svært barske forhold. I flere hundre år var disse klostrene viktige faktorer i norsk samfunnsliv. Karl Gervin er idéhistoriker og teolog og arbeider nå som sogneprest i Oslo domkirke. Han har tidligere utgitt bl.a. Oslo domkirke. Mennesker og miljøer i 900 år (1998) og Det store bruddet. Reformasjonen i Norge (1999).Innbundet, 329 sider.

Tilleggsinformasjon